Noreg blei okkupert av Nazi-Tyskland

Dei nye styresmaktene innførte sensur, folk måtte levere inn radioane sine, det blei forbode med møte og forsamlingar som ikkje var godkjente, frivillige organisasjonar blei forsøkt nazifisert, universitetet blei stengt og studentane og lærarane deira blei fengsla og sendt i fangeleirar.

Det blei innført ei tvungen arbeidsteneste for ungdommar i vernepliktig alder (20 år) og obligatorisk medlemskap i ungdomsorganisasjonen til NS for alle unge mellom 10 og 18 år. Desse ordningane vekte mykje motstand, og styresmaktene gav etter kvart opp å gjennomføre dei.

Det blei igjen forbode for jødar å bu i landet, sjølv om mange av dei hadde vore norske i fleire generasjonar. Dei blei registrerte med ein J stempla i identitetskortet, men slapp å gå med jødestjerne på kleda, slik dei måtte i dei fleste andre tyskokkuperte land. Fleirtalet av dei norske jødane blei sendt til konsentrasjonsleirar i Polen, mange med skipet «Donau». Kvinner, ungar og gamle blei gassa i hel, og svært få kom tilbake.

Alle leiarar både på sentralt og lokalt nivå blei skifta ut med nazi-vennlege folk, alle offentlege tilsette måtte vere lojale mot det nye styret. Lærarane fekk pålegg om å indoktrinere barn og ungdom i den nazistiske ideologien. Då dei nekta, blei dei arresterte. Bispane og prestane fordømte nazistane sine valdshandlingar som overgrep og forsøket på å nazifisere barn og ungdom, og i protest la dei ned den statlege delen av embeta sine.

I 1944 kom det ordre om å tvangsevakuere heile befolkninga i Nord-Troms og Finnmark, og alle bygningar og infrastruktur i dette området blei brent ned. Mange overlevde ikkje dei påkjenningane dei blei utsette for då.