Når ble kristendommen innført i Norge? Noen mener slaget på Stiklestad i 1030 var viktigst, andre vil nevne år 995 da Olav Tryggvason kom til Norge, gikk i land på Moster og holdt gudstjeneste. Men da hadde den kristne troen slått rot mange steder langs vestkysten av Norge, ja så tidlig som på 800-tallet. Dersom vi taler om kristningen av Norge og ikke om kristning av enkeltmennesker og ætter, vil det være naturlig å fokusere på landets lover.
Olav Haraldsson (den hellige) kom til Norge omkring 1015 og hadde med seg biskop Grimkjell fra England. Kong Olav ønsket å organisere kristendommen over hele landet, og derfor måtte han fremme saken for de norske lagtingene, som ved Mostratinget i 1024.
«Det er fyrst i lovene våre at me skal bøygja oss mot aust og beda til den heilage Krist um godt år og fred og um at me må halda landet vårt bygt og ha kongen vår lukkeleg, han skal vera vår ven og me hans vener, og Gud vere ven til oss alle».
Slik lyder første kapitlet i Gulatingsloven, som gjaldt for det meste av Vestlandet. Den er den eldste norske landskapsloven, ja den eldste skriftlige lovboken i Norden.
Her heter det videre:
«Det er no dinæst at me skal halda uppe alle dei kyrkjor og den kristendom som Olav den Heilage og Grimkjell biskop fastsette på Mostratinget».. «No er det dinæst at biskopen vår skal råde over kyrkjone, så som Olav den Heilage lova Grimkjell biskop på Mostratinget og som me sidan vart samde om det. Biskopen vår skal setja prester til alle kyrkjor, og slike som han veit kan gjere gudstjenesta rett for folk»
Så hva var det som skjedde på Moster i 1024? La oss gå tilbake 800 år, til begynnelsen av det 3. århundre. Da satt hoffskriveren Bardaisan i Edessa (Syria) og skrev om verdens folkeslag og om deres ulike lovverk. Han skildrer lovene fra Kina i øst til Irland i vest, og omtaler blant annet afghanerne, inderne og syrerne, romerne og de britiske keltere: «Alle nasjoner har sine særtrekk og sine lover», men hoffskriveren føyer til: «de kristne holder seg til Kristi lov… Samme hvor de befinner seg i verden, kan ingen få dem til å oppgi Kristi lov».
Kristendommen lærer at enhver er ansvarlig for sin neste, uavhengig av slektskap, egeninteresse, sympati eller verdi, ut fra troen på den Gud som elsker alle mennesker uten forskjell, en Gud som har omsorg for syke og svake, som tar de fattiges og undertryktes parti. I prinsippet ble mange av disse kristne dydene omsatt i lovform ved innføring av kristenretten.
Man kan gjerne si at Kristi lov ble innført som rettsgrunnlag for det norske samfunnet på Moster i 1024. Det er i prinsippet her grunnlaget for institusjonaliseringen av kristendommen i Norge skjer, og utgangspunktet for «Norge som et kristent land». Kristenretten inneholdt regler om bygging og vedlikehold av kirker, om avlønning av prester, giftemål, helligdager, trellehold, styrke kvinners rettsstilling (rett til å velge ektefelle), forbud mot blodhevn, trolldom, blot, utsetting av barn osv. Flere av lovene i Kristenretten skapte naturligvis motstand i det tradisjonelle ættesamfunnet i Norge, men gradvis ble kristenretten implementert og folks skikker ble endret.
En viktig årsak til at kristendommen fikk så stor gjennomslagskraft og dyptgripende innflytelse i Europa var at den ble offisiell religion eller statsreligion. Dette skjedde sent for Norges del, men man kan med god rett hevde at det skjedde nettopp på Moster i 1024.