Da Olav den hellige og biskop Grimkjell satte hverandre stevne på Moster i Sunnhordland i år 1024, ble en viktig grunnstein lagt for kristningen av Norge og for den videre oppbyggingen av en kirkeorganisasjon i landet. De historiske kildene som viser til dette møtet, er få. Det er kun nevnt i to av kristenrettene - i Gulatingsloven og Frostatingsloven - og det er da omtalt som Mostratinget. Ingen av sagaene nevner dette møtet overhodet. Det har også gjennom tidene hersket uenighet blant forskerne om hva som mer presist var status og innhold for dette såkalte tinget. Likevel, få har bestridt at møtet historisk har funnet sted.
Når kristenrettene viser til saker som Hellig Olav og biskop Grimkjell ble enige om på Moster, er det fem forhold som nevnes. Disse dreier seg om folks plikt til vedlikehold av kirker, om biskopens styringsrett, underhold av prester, forordning av helligdager og regler for ekteskap. Det dreide seg altså om vedtak for å konsolidere en kirke som ikke var helt ny i Norge, men som ennå ikke hadde fått noen fast orden og organisasjon.
Det som dagens forskere gjennomgående er enige om, er at Mostratinget i 1024 først og fremst var et møte mellom kongemakt og kirke. Noen ting-allmue nevnes ikke, selv om både konge og biskop naturligvis har møtt der med et følge av rådgivere, soldater og tjenere. Siden Moster ikke hørte med blant de fire tradisjonelle lagtingene i landet, er det mye som taler for at Mostratinget rett og slett var et forberedende møte der det ble fastsatt ordninger som kongen og biskopen så i neste omgang la frem til godkjennelse ved Gulatinget, Frostatinget, Eidsivatinget og Borgartinget.
Siden alle bevarte håndskrifter av kristenrettene er betydelig yngre enn år 1024, er det vanskelig å fastslå hvor historiske de nevnte vedtakene fra Mostratinget er. Men det faktum at man i de påfølgende 150 år frem mot Magnus Erlingssons regjeringstid (1161-84) har rotfestet viktige ordninger i kristenretten til Hellig Olav, biskop Grimkjell og Mostratinget, er i seg selv et viktig historisk faktum som begrunner en 1000-årsfeiring i år 2024.