Man kan undre seg over hvorfor Moster, et lite sted på Vestlandet, ble så viktig i historien om kristningen av Norge. Kildene forteller at det ble det avholdt et offisielt møte her mellom kong Olav Haraldsson, biskop Grimkjell og tingmennene, trolig i året 1024. Det var jo her Olav Tryggvason hadde gått i land i 995. Det kan være møtet i 1024 som runesteinen fra Kuli, populært kalt ”Norges dåpsattest”, viser til når teksten forteller at kristendommen hadde vært tolv vintre i Norge. På Moster ble kristendommen proklamert som eneste tillatte religion i landet, og her ble de grunnleggende reglene for rett kristenliv fastsatt i lovs form. Kristningsvedtaket har vært en så skjellsettende begivenhet at man regnet ny tid etter det.
Bestemmelsene om kirkehold, dåp, ekteskap, begravelse og mye mer, utgjør den såkalte kristenretten som i noe varierende form ble innlemmet som egen lovbolk i hver av de fire landskapslovene.
Kristenrettens bestemmelser var krevende. Ved siden av de praktiske og økonomiske oppgavene med kirkebygging og prestehold som ble pålagt bøndene, var det snakk om en grunnleggende endring av gudstro, verdensbilde og menneskesyn. Det tok tid å utvikle hele kristenretten, men møtet på Moster regnes som starten på en religiøs, ideologisk og mental prosess som skulle komme til å omforme det norske samfunnet fra grunnen av. Vi kan si at utviklingen mot et kristent statssamfunn for alvor tok til med møtet på Moster i 1024.
Hvert barn som var født, skulle døpes, barneutbæring ble forbudt, ekteskapet skulle være monogamt. Seksualiteten ble regulert, nye spiseskikker kom til. Høytidsdager og fastebestemmelser skulle helligholds, søndagshelg med arbeidsforbud gjaldt fra nonstid lørdag. Gravlegging av alle døde skulle skje i innviet jord, på kirkegård, unntatt var forbrytere. Gravlegging i viet jord var inngangsbilletten til oppstandelse og evig liv, det forteller oss at frelse eller fortapelse fra nå av var mulige utganger på livet. Med kristenretten ble hele livet underlangt det kristne livsperspektivet.
Kristenretten ble et viktig redskap til å få bukt med hedenskapet. I hele syv tilfeller påkalles lovens strengeste straff – som innebærer konfiskering av eiendom og utestenging fra riket. Det gjaldt gjentatte brudd på fasten, å ha udøpt barn i huset i 12 måneder eller lik innomhus i mer enn 5 dager, giftermål i forbudte slektskapsgrader, ekte to kvinner, drive med spådom, galder eller blot.
En ny tid var i emning. Med kristenrettens bestemmelser ble nordmennene innlemmet i et større fellesskap og under en større autoritet enn den egne slektens.